Øystein Sunde

 
Øystein Sunde
Øystein Olaf Sunde
Øystein Sunde
Yrke Artist, låtskriver, musiker
Sjanger Viser, Bluegrass
Instrument Gitar, sang, banjo, bass, dobro, Mandolin
Plateselskap Spinner
Nettsted spinner.no
       

Øystein Olaf Sunde (født 24. januar 1947 i Skarnes[1]) er en norsk artist kjent for sitt raske gitarspill og sine humoristiske tekster. Han er gift med Gudrun Grydeland siden 1975 og har to barn: Turid (født 1982) og Torbjørn (født 1983). Sunde er for tiden bosatt på Skarnes.

 

Biografi

Familien Sunde bodde på Skarnes til Sunde hadde gått ut førsteklasse, men flyttet til Lambertseter i Oslo i 1955. Etter hvert ble Øystein Sunde en del av musikkmiljøet i hovedstaden, og frekventerte Viseklubben Dolphin sammen med talenter som Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Finn Kalvik og Hege Tunaal. Han har spilt i band som Hitch-Hikers, Hi-Five, Christiania Fusel & Blaagress og Gitarkameratene, og han har deltatt i revyer, men er mest kjent som soloartist. Mange av tekstene omhandler hverdagslige ting fra hans eget liv, som bleieskift og modellfly. Han har selv uttalt at han ikke klarer å lage sanger uten komisk innslag. Uttrykk som «kjekt å ha», «gåsemor», «morn, du!», «folk til slikt» og «du må’kke komme her og komme her» har gått inn i norsk dagligtale, og en Aftenpost-journalist fikk en gang påpakning for å ha brukt «smi mens liket er varmt» uten anførselstegn.[trenger referanse]

Som «en mester med ord og musikalsk til tusen», har Andreas Diesen beskrevet Sunde. «Når man skal beskrive Øystein Sunde, kan vel jeg sitere André Bjerke som en gang sa om seg selv at han ‘bedrev ord’. Sunde raljerer like gjerne om den tyske bobilen på norske veier, som håndverkere på sitt aller verste – alt med like innful ironi.»

Øystein Sunde er den eneste som har fått utmerkelsen Årets spellemann to ganger: under Spellemannprisen 1989 og Spellemannprisen 1994. I tillegg fikk Gitarkameratene samme prisen under Spellemannprisen 1990, som ble utdelt av Øystein Sunde da han var vinneren fra året før. Under 1989-utdelingen vant han i tillegg klassen underholdning for albumet Kjekt å ha.

Sunde er bluegrassentusiast. Han har beriket det norske språk med en rekke munnhell som har blitt en del av dagligtalen vår. Sunde har solgt over 1,1 millioner plater. Han har satt opp en rekke show.[2]

I 1976 flyttet Øystein Sunde tilbake til Skarnes sammen med sin kone, hvor han kan holde på med sine hobbyprosjekter, som modellfly, bilbane og hagegolf.

3. september 2008 reiste Sunde ut på turné med showet Sånn er'e bare.

28. august 2010 kommenterte Sunde at «Det er jo litt museum da, jeg har tenkt å holde på noen år til!» da han mottok Komiprisens hederspris for 2010 på NRK.

Priser og utmerkelser

Utgivelser

Under eget navn

Album
Singler
  • Jaktprat/Super SS Rally GT fastback hardtop sprint (1970)
  • Skreppa mi er bra, esse/Hvis Glomma var whiskey (1971)
  • Jaktprat/Super-SS-Rally-GT.. (1973)
  • Klyster d'amour/Balladen om Lucy Ferner (1977)
  • Valdresmarsj/Ferietips (1978)
  • Valdresmarsj (1978) 1-sides
  • Ferietips (1978) 1-sides
  • 2003 en butikkodyssè/Forbikjøring (1979)
  • Liten og grønn/El Commanchero (1981)
  • Barkebille Boogie/Motorsagpønk (1981)
  • Påsketur/Ferietips (1984)
  • Kaptein Snutebil/Overbuljongterningpakkmesterassistent (1986)
  • Kjekt å ha/Kjekt å ha (kort og lang versjon) (1989)
  • Gammalosten/Skal det være no' mer før vi stenger (1989)
  • FRK. Bibelstripp/Rope på Rolf (1994)
  • Snøfreser'n/FBI (1999)
  • Peiling på seiling/Kantslått (1999)
  • Ute var det sol (2005)
  • Tass (2005)
  • Han hadde båt (2008)
  • Det står skrevet i grøfta (2008)

Sammen med andre

Bøker med tekst og noter til egne sanger

Litteratur

  • Terje Mosnes: Visehumoristen Øystein Sunde. Fasiten 72. Ungdommens egen bok. P.F. Steensballes Boghandels Eftg. Bj. Reenskaug. Oslo 1972.

Referanser

  1. ^ Norsk Biografisk Leksikon
  2. ^ Aftenposten 30. august 2008 Øystein Sunde

Eksterne lenker